NHOs nasjonale konferanse yrkesfag 2012 (notat for notat)

(mine notater fra konferansen)

John G. Bernander, admistrerende direktør NHO (velkommen)

• Dagens yrkesfaglig utdanning er ikke i takt med fremtidens behov
• Trenger 7000-10000 nye fagarbeidere hvert år, i dag utdannes rundt 5000
• 13.januar, nasjonal aksjon for å få flere lærebedrifter
• Bedrifter som bruker tid på å bli lærebedrifter bør premieres
• Ikke alltid å råde ungdom til å ta minste motstands vei
• Praksis plass/brev kan være inngangsbillett til videre utdanning og jobb. Litt uenig i LOs tolkninger og meninger (se kommentar fra Solbakken)
• Lærlinger trives med å være i bedrift
• Vi trenger en felles dugnad for å løfte lærebedrifter

Kristin Halvorsen, kunnskapsdepartementet (regjeringens arbeid for fagopplæringen)

• Spøker med at kanskje en burde snakke om yrkesfag på et nachspiel på Lorrys for at yrkesfag skal få den oppmerksomheta de ikke får.
• Siste 10 år blitt 14 % færre jenter og 7 % færre gutter på yrkesfag
• 7,5 millioner unge uten jobb i Europa
• I dag har vi mange utenlandske arbeidere som vi trenger, stabiliserer økonomien seg i Europa vil mange av disse reise hjem, derfor viktig å bygge kompetanse hjemme.
• Mange av de som har gått yrkesfag starter også egne bedrifter
• Av de som startet yrkesfag er: 28 % sluttet, 33　% oppnådd yrkeskompetanse, 23 % studiekompetanse, 9 % fortsatt i utdannelse, 6 % ikke bestått,
• Vårt yrkeslandslag ble nr 7 i Europa og 16 på verdensbasis i worldskills
• Elever trenger: motivasjon – fleksibilitet – arbeidsmåter
• Ungdomsskolene må bli mer praktisk og relevant
• Elevene bør tas med på råd
• Valgfag i skolene, motiverer til å bli interessert i teorien bak fagene. Bruker eksemplet om moped lappen, gjør at unge blir interessert å lese tung teori som også inneholder matematikk.
• "Ny giv" basert på kunnskapsløftet
• Yrkesfag må assosieres med gjennomføring, ikke frafall. Bortfall er ikke frafall.
• Tar opp spørsmålet om veien går videre etter yrkesfag
• Jenter bortvelger ofte yrkesfag
• Kan lærlingtiden noen gang virke ensomt? (om det for eksempel bare er en ung lærling på bedriften)
• Det bør være en balanse mellom bredde og spesialisering
• Er det kanskje for stor vekt på at alle skal få første valget sitt?
• 20　000 unge er verken i jobb eller utdannelse.
• 2+2 løpet må kanskje vurderes
• En miks mellom teori og praksis, med bruk av relevante bedrifter.
• Kravene til kompetanse vil ikke bli mindre i fremtiden, vi må stille krav og vi trenger teori. Spørsmålet er hvordan. (knutepunkt skole blir nevnt)
• Yrkeslandslaget et forbilde for yrkene og yrkesstoltheten

Tor Arne Solbakken, nestleder LO (hvordan rekruttere ungdom til yrkesfagene)

• Lovfestingen LO går inn for er ikke for at lærlingen kan kreve hvilken bedrift som skal gi opplæring, men at den enkelte elev skal ha rett til å få fullført sin utdanning.
• Nasjonal aksjon lærebedrift 13.januar, LO er med å snakke med bedrifter for å få flere lærebedrifter.
• Nevner praksisbrevet Bernander tar opp, er enig men at det kun er et tiltak for enkelt håndplukkede som trenger det. Må ikke bli en ordning som undergraver det ordinære utdanningsløpet.
• Undersøkelser viser at det blir et sosialt skille mellom de som gjennomfører utdanningen og de som faller fra. De som faller fra skiller seg negativt ut på nesten alle statistikker.
• Arbeidsplassen er den største læringsplass
• Mye bruk av innleie og midlertidig ansatte i bedrifter truer lærebedrifter og lærling ordninger.
• Flere enn LO og NHO bør være for at en gjennomføring av yrkesfaglig utdannelse må gi studiekompetanse.
• En må utvikle et godt læringsmiljø og arbeidsmiljø på bedriftene
• Bedrifter må være dristige og også ta de som ikke er "mainstream"
• En må ha stolthet i faget sitt, dette skapes gjennom rollemodeller på arbeidsplassen.
• Tar en inn jenter bør en minst ta inn 2
• Det må være ok å være gutt i et helsefag

　

Ali Reza – kulturelt innslag

　

Ole Johnny Olsen, UiB, Yrkesfagenes status, før og nå – og i fremtida?

• Hvilke satsninger har bedriftene?
• Skillet mellom akademisk og yrkesfaglig arbeid, men hva er et akademisk arbeid?
• Frankrike og Tyskland som to ulike modeller: Frankrike som topptung, høyt utdannede, byråkratisk, eks. 1 formann på 6-7 ansatte. Også ofte med utdanning fra siden og inn til yrkene. Tyskland med lavere tyngdepunkt, arbeiderne mer selvstendig, 1 formann på 18-20 arbeidere. Utdanningsløpet skjer via bedrift og stiger i gradene.
• Ved at det meste skjer internt i bedrift vil kommunikasjonen og forståelsen mulig bli bedre slik som i Tyskland.
• Men selv i Tyskland har utdanningen begynt og miste status, ikke rosenrødt der heller.
• Mye av yrkesfag ikke har kommet helt frem i lyset var at LO og NHO ikke tidligere har hatt stor fokus på kompetanseheving, men mest tariffspørsmål. Dette arbeidet var stort sett gjort av bransjeorganisasjonene.
• Lærling ordninger kom på 80-tallet
• Lønn er ofte mye av grunnen til at et fag får status
• 1974 ble yrkesutdanning en del av den videregående skole.
• Hvorfor har akademia egentlig høyere status? Alle kan jo ikke bli sjef (selv om mange tror de vil bli det ved høyere utdanning)
• Yrkesfagopplæringens status og posisjon svekkes mest i de store byene.
• En må se på hvordan fagene bygges opp
• Reform 94 løftet lærlinger og nye yrkesfag
• Historisk var yrkesutdanningen noe på siden av gymnaset. Normalt at en tok dette etter fullført gymnas. Gjerne i voksen alder.
• En må se på andre varianter enn 2+2. ulike elever har ulike behov.
• I dag er utdanningsløpet hele tiden rettet mot det neste trinn. Hvilke motivasjoner har egentlig elevene?

Tone Rogstad, Statoil. Hvorfor satser Statoil på lærlinger?

• Rett og slett av egen interesse, så enkelt og naturlig
• Har utfordringer, lite kvinnelige lærlinger
• Yrkesfag er en karriere-vei i Statoil
• Engelsk, norsk og matte er teorifag som lærlingene trenger mye av, men det må være praktisk tilnærming til fagene slik at de blir mest mulig relevant for utdannelsen
• Instruktørene må være stolte av yrket sitt, slik at de igjen er gode rollemodeller for lærlingene.

Lars Heed, Soria Moria hotell og konferansesenter, Hvordan skaper vi et godt læremiljø i bedriften?

• Ulike motivasjonsfaktorer for ulike lærlinger
• For å øke yrkesstoltheten i bransjen er det viktig: - bevisstgjøre lærlingen om egen kunnskap, kvalitetskontroll, opprettholde bransje kunnskap, kunne lover og regler (rettigheter og plikter), internt press på å ha kunnskap – kan ikke la lærlingen bli bedre enn deg,
• ABC for en god lærebedrift: - ha respekt for individet lærlingen er, også for innspill den måtte komme med. Forberede de som skal gi opplæring. Avdekk hvilke forventninger lærlingen har, slik at en tidlig kan informere og skape en forståelse for hvilke forventninger bedriften har. Ved start av opplæringen: sett en standard for skikk og bruk, integrer og sørg for gode rammevilkår. Gi ansvar og anerkjennelse. Følge opp, husk totalen av opplæringen. Ha tålmodighet. Samarbeid godt med opplæringskontoret.
• Å ha lærlinger i bedriften er positivt for det totale læremiljøet

Henning Eskeland, Fink & Henning bygg AS, Hverdagen i en liten bedrift

• Bedriften har 19 ansatte, 5 lærlinger
• Viser til historiske standarder hvor læretiden fort kunne være 3,5 år og gjerne med forlenging om en ble litt syk underveis.
• Grunnen til at Eskeland valgte tømrer utdannelsen den gang var utelukkende fordi de var mest populære blant jentene.
• For mye teori kan virke de-motiverende og at målet synes milevis unna for mange
• Interessen daler med nedlassing av teori
• Sier han merker en holdningsforskjell mellom gutta fra bygda og "by gutta". Gutta fra bygda kommer på jobb selv om de er litt snørrete, bygutta har lettere for å sky unna jobb. Både terskel på arbeidsinnsats og utfordringer slår positivt ut for bygdeguttene. Det virker som de er mer vant til å jobbe.
• En gutt hadde kjørt fra Elverum for å komme på jobbintervju, det faste handtrykket og godt blikk gjorde utslaget for at han fikk jobben.
• Folk med gode karakterer er ikke nødvendigvis de beste arbeiderne. Ofte er det motsatt
• Skolesystemet bør være tilpasset den enkelte
• Teorien kommer for tidlig og praksisen for sent i utdanningsløpet
• Still krav tidlig, noen ikke vant med dette hjemmefra.
• Arbeidsgivere i dag trenger ikke bare være god til faget men også: juss, økonomi, psykologi (overfor arbeidstaker men også enkelte kunder)
• Problemet med innleie er et økende problem for kompetanse bygging i egen bedrift
• Det må lønne seg å være lærebedrift
• Tettere samarbeid mellom skole og bedrift

Elisabeth Lange, Norsk industri og Svein Oppegaard, NHO. Worldskills, betydningen av yrkeskonkurranser

• Wordskills er verdens største konkurranse yrkesfaglige konkurranse for ungdom under 23, 1000 deltakere, 55 medlemsland, 45 konkurransefag, ca 100.000 til 200.000 besøkende. Norge har deltatt siden 1991. www.wordskills.org
• Også Euroskills og yrkes NM, i år arrangeres det på Lillestrøm 31.oktober til 2. november. Alle fag er velkommen til å delta
• Dette bidrar til mer statusheving av yrkene
• Må gjøres enda mer kjent
• Først og fremst beregnet på vgs nivå
• Vi har et norsk landslag i worslskills. 20-25 ungdommer fra ulike fag
• Å ha noen deltakere her kan også brukes til markedsføring av bedrift
• Men få har hørt om dette, bør få mer oppmerksomhet
• Arrangeres også skolekonkurranser lokalt, en ser at mange elever som ikke var så veldig motivert våkner til liv og blir engasjert.

Utdeling av NHOs fagopplæringspris

• Juryen har plukket ut en bedrift som er godkjent lærebedrift i NHO og god ambassadør
• Prisen går til Bibbis frisør i Vestfold
• Startet som hjemmefrisør i 1977, har i dag 4 avdelinger
• IA bedrift med 37 ansatte og 10 lærlinger
• Utdannet til sammen 35 lærlinger til svennebrev
• Vært en pådriver for rekruttering
• Miljøfyrtårn bedrift
• Vektlegger fleksibel opplæring og tett oppfølging

Avslutning

• Konferansier oppsummerer konferansen
• Viser til at partene i 3-partssamarbeidet stort sett er enige, kun uenig om nyansene om det er uenighet i det hele tatt rundt dette.
• En kan se på akademisk og yrkesfaglig utdannelser som to søyler som må samhandle
• En hver bedrift som driver god opplæring vil også tjene penger på sikt. Opplæring er investering.
• Vi trenger kompetanse for å imøtekomme fremtiden.
• Viser til et sitat fra en venn i LO. Ingen håndtverker fungerer uten et hodet.
• Viser til og minner om kickoff i morgen 13.januar om Kick off nasjonal aksjon for å få flere lære bedrifter