Radikalisme

Vi ser på nyhetene om radikale høyre -ekstreme som går i gatene og nærmest maner til krig mot innvandrere fra spesifikke områder. Samtidig ser vi en fremvekst, om vi skal tro mediene, at radikale fra muslimske land også er sterkt økende. Begge disse gruppene skremmer meg, men tror vi at grupperingene og ekstremismen fra begge sider vil slutte å øke så lenge vi har stor fokus på disse, og at grupperingene mobiliserer på hver sin kant?
Høyreradikale grupperinger spiller på fremmedfrykt og vinner sympati fordi en får et ensidig fokus og inntrykk av at de fleste muslimer er forferdelige mennesker som nekter og integreres og følge norsk lov. Samtidig som dette skjer føler nok mange muslimer seg uglesett og føler seg presset til å velge side mellom "vanlige" nordmenn eller muslimer. Dette skaper på ingen måte god integrering men heller avling av to motstridige parter som nærmest ønsker krig mot hverandre, da begge vil forsvare sin integritet.
Det er klart en føler seg truet når grupperinger setter seg selv opp mot hverandre, en slik mobilisering vil jeg advare sterkt mot, ingen vil vinne på dette på sikt. Som Nordahl Grieg skriver i sitt dikt, "til ungdommen": "-krig er forakt for liv, fred er å skape".
Når det gjelder generell innvandring som det også fokuseres mye på, så tror jeg med sikkerhet jeg kan si at det ikke er noen politiske partier som vil ta inn flere innvandrere enn det Norge kan ta hånd om. Og Norsk lov skal følges i Norge, uavhengig av hvilken religiøs bakgrunn en har. Dette er det bred politisk enighet om.
Så da spør jeg meg selv, hva vinner vi på å danne to motstridige grupper som på hver sin kant snakker så forferdelig om "fienden"?

Besøk i gruvene

Etter å ha gått et stykke gjennom skogen i Nicaragua og mellom små hus som gikk i ett med trerne kom vi ut til et stort dagbrudd, vil kalle det stort da hele bruddet var grevd ut for hånd av arbeiderne der. Bruddet var omentrent 10-12 meter ned fra marken og var grevd ut med hakke og spade. Her grevde de etter en type stein som brukes til å få dongeri bukser til å se slitte ut, slik at de blir populære på det vestlige markede. Hver arbeider hadde fått utdelt et stykke jord de kunne greve på, og forhåpentligvis finne denne type stein. Etterhvert som de fant steiner fylte de opp sekker til ca 30 kg som de så solgte videre til de som driftet området før det ble solgt videre ut på markede.

På bilde ser dere en jente, hun var kortvokst men hardt arbeidende, hun var 16 år. Gutten i rødt i bakgrunn var 14 år.

Senere på dagen besøkte vi en tekstil fabrikk på rundt 700 ansatte. Her jobbet de fra klokken 0700-1800 mandag til fredag og ofte på lørdager. En veldig innholsdrik dag som ga inntrykk og et bilde på hvordan det er i Nicaragua. Både i gruva og på fabrikken var de tydeligvis ikke vant til vestlige mennesker som stakk hodet innom, mange gjorde store øyne og virket nyskjerrige på oss, mens noen tilsynelatende gjorde en ekstra innsats og satte opp tempoet på arbeidet mens vi gikk forbi.

Sykehus besøk og møte med FNT ungdom

Helsetjenesten i Nicaragua er kanskje ikke helt som i Norge, men de har likevell fått et mer sosialt tilbud de senere år. Den sittende regjeringen fikk reversert en god del av privatiseringen av helsetjenesten slik at flest mulig kunne få tilbud om helsetjenester. En annen ting som setter ting i litt perspektiv var lønnen til de ansatte, som lå på 2700 Cordobas i mnd, rundt 760 kr i grunnlønn. Fikk likevell ikke inntrykk av at lønnen var hovedtema for de organiserte i bransjen.

Vi besøkte også ungdomsutvalget i FNT, noe som var veldig interessant. Ungdommen har klare meninger og jobber frvillig for å bedre den sosiale tilstanden til landet. Inspirerende å se hvor godt ungdomsarbeidet ser ut til å fungere, også at de har stor innflytelse i fagbevegelsen og mot politikken. På meg virket det som om de var veldig politisk aktiv og jobbet målrettet for å bedre landets tilstand. Er virkelig spent på fortsettelsen av uken og hva de har å fortelle, er sikker på at vi kan lære en del ting av disse ungdommene og FNT. De er på en måte i startgropa av der vår fagbevegelse var på tidlig 1900 -tallet, det kan derfor hjelpe på å følge med på utviklingen i Nicaragua, for å sammenligne den med vår egen historie slik at vi ikke glemmer den.



Møte med FNT i Nicaragua

Første dag i Managua gikk til møte med FNTs administrasjonssekretær Jose Angel Bermudez og besøk på den Norske Ambassade med ambassadør Tom Tyrihjell. 

Bermudez informerte om den fagligpolitiske situasjonen i landet. Kort fortalt består FNT av ca 160 000 medlemmer og er landets hovedorganisasjon for arbeidstakere. De har stor innflytelse på regjeringen, omentrent som LO har på den rødgrønne regjeringen, dette selv om landet har rundt 5 millioner innbyggere. Dette viser  seg å være viktig for å få gjennomslag for en sosial profil og for å få medlemmenes interesser i fokus.

I Nicaragua er det en viss "macho kultur" men vi ser likevell at både i fagforeningen og regjeringen er det omentrent 50/50 mellom kjønnene og det finnes sterke kvinnelige ledere.

på bilde fra venstre: undertegnede, Jose Angel Bermudez og Aleksander Løkke-Sørensen

På ambassaden kunne ambassadøren informere om at mediene fremstiller Nicaragua mer negativt enn det egentlig er, dette fordi Nicaraguanske tabloider er veldig negativt orientert overfor regjeringen.

Landet er derimot svært rikt på resurser som blant annet jordbruk, fiske, strømkraft, olje m.m. Men det har vært liten interesse for investorer å satse i landet på grunn av landets historie med kriger og naturkatastrofer. 

0630 er tidlig!!

Opp tidligere enn man gjør i ukedagan selv på en Lørdag, og i morgen blir det samme opplegg. Men blir vell nok tid å sove på fly i 13-14 tima!?
I dag ble det altså opp tidlig for å stå stand for forbundet og LO på Majorstua, der Elixia hadde kurs for sine ansatte. Hyggelig å informere om forbundet på en go værs dag:) fikk til og med litt negative tilbakemeldinge fra arbeidsgivere som ikke likte LO så godt, men det må en bare leve med.

I morgen bær det altså avgårde til Nicaragua, et prosjekt opp mot ungdomsgruppen i FNT (fagforening i Nicaragua) sammens med en delegasjon fra LO. Fra mitt forbund deltar i tillegg til meg Aleksander Løkke-Sørensen, medlem i det sentrale ungdomsutvalg. Ser virkelig frem til denne turen!

bilde: fra dagens stand på Majorstuen

Nicaragua

Da begynner det å nærme seg tur til Nicaragua!
Alt det praktiske begynner å bli klart, eneste er å opprette blogg og få den til å fungere. Så er spent på min første blogg:)
Tenkte å oppdatere fra turen underveis, satse bare på at alt fungerer bra der nede!