fredagsblogg på en torsdag! kosthold og slanking!

Jeg lovet så innstendig i forrige uke at jeg skulle skrive blogg hver fredag selv om jeg var stresset og kanskje hadde mye å gjøre. Vel, det har jeg også i morgen, så da fremskynder jeg det heller (dukket opp 2 ledige timer)

Denne uken velger jeg et tema jeg kanskje får lesere på, ihvertfall om en skal tro avisene og andre blogger. Temaet hadde jeg heller aldri trodd jeg skulle skrive om heller, men gjør det likevel da jeg faktisk har gått på en diett og vært en erfaren yo-yo slanker. (og med det mener jeg at jeg har gått ned i vekt i perioder med mye trening, ikke den typen der en bare lar vær å spise. Har rett og slett bare spist like mye selv om det var perioder jeg ikke trente like mye)

Trening skal jo hjelpe sies det, og trent har jeg alltid gjort og tidvis har formen vært veldig god. Men det har ikke betydd at vekten har gått nevneverdig ned. Jeg trodde at om jeg økte treningsmengden så ville jeg også rase ned i vekt. En sannhet med modifikasjon.

Kan vel si at i flere år har jeg prøvd og gått ned for å nå matchvekt, noe jeg vel egentlig ikke har vært i nærheten siden førstegangstjenesten. Men vil likevel pressisere at det er fult mulig å være god form med litt ekstra (i tilfelle det skulle være unge tennåringer som leser dette og tror matchvekt etter BMI er det eneste rette).

Men så bestemte jeg meg, selv om jeg har sagt det til meg selv tusen ganger før "at nå skal du gå ned i vekt". Men jeg ville prøve noe nytt, isteden bare å fokusere på trening tenkte jeg at kanskje kostholdet var noe å prøve og endre på. Ja, det burde jeg selvsagt både tenkt og visst for lenge siden, spesielt i og med man gikk idrettsfag på skolen. Så jeg gikk til det drastiske skritt å prøve en slik diett for å komme igang. Det etter tips fra min venninne Stine Raadal Johnsen som jeg har utnevnt som ekspert på området. Hun forberedte meg på å være veldig sulten i en 3-ukers periode men måtte ikke miste mottet. Jeg var klar.

Selve dietten bestod i hovedsak av å spise rent kjøtt og grønnsaker uten særlig med karbohydrater og minimalt med fett, altså nesten bare proteiner. Fikk også rasjonert opp hvor mye kjøtt pr dag jeg burde spise etter kropsvekten. Jeg må innrømme at jeg var delvis flink den første 3-ukers perioden. Spiste slavisk den maten som var satt opp plus vitaminer da. Men helgene ble fristelsene for stor til å nyte noen øl i godt selskap, i tillegg var jeg syk nærmest hele den 3-ukers perioden. Og dietten gikk ut på også trene slik at en bygde muskler som igjen kunne være med på å brenne mer fett. Tross dette gikk jeg ned 7 kg! Og kan nesten ikke erindre jeg var særlig sulten en eneste gang.

Vil egentlig si at jeg spiste sunnere under dietten enn før, spesielt da det før gikk mye i ferdigmat og lange stunder mellom måltidene, ofte ikke frokost og lite grønnsaker. Nå spiste jeg plutselig omentrent hver 3.time og mye grønnsaker itillegg til rent kjøtt og fisk.

Men altså, jeg spiste meg ned 7 kg og passet plutselig alle buksene mine igjen. Det uten å være sulten, uten å trene og faktisk ta ei pils eller to i helgene. Jeg er selvfølgelig ikke stolt over at jeg brøt dietten med litt øl og at jeg var syk, men tenker at dette var en god kickstart og motivasjonsfaktor til å fortsette!

pr i dag, har jeg nå gått ytteligere ned 2 kg, og er nå 9 kg lettere enn da jeg startet. Egentlig uten å konsentrere meg så alt for mye. Og merker spesielt at ved trening så går det ennå fortere nedover. Har selvfølgelig også variert kostholdet litt nå, men føler likevel at jeg nå har mye bedre kontroll på vekta og at kostholdet er mye sunnere enn det var før.

Fredagsbloggen! stress og planlegging.

Egentlig hadde jeg ikke tid til å skrive blogg i dag, eller følte ihvertfall ikke det. Men jeg ga meg selv et løfte forrige uke at jeg skulle gjøre det som stod i min makt, for ihvertfall å skrive noe på fredager som ukeslutt. Det løftet har jeg intensjoner om å holde!

Etter å ha planlagt hele neste uke i detalj, strekker tiden ikke til likevel. Får bare håpe en er utrulig rask og effektiv iforhold til sin oppsatte plan. Ofte hender det at folk spør meg hvordan det går og om det er noe spennende på gang rundt arbeidet jeg driver med. Svaret er som oftest ja, men når jeg skal forklare er det sjelden jeg kommer på alt jeg egentlig driver med. Det hender jeg trekker frem små og nærmest ubetydelige ting, slik at det nesten kan høres ut som det ikke skjer så mye.

Så tenker jeg, vet jeg ikke selv hva jeg egentlig driver med? Svaret er ja og nei, på en måte. Da jeg startet i jobben hadde jeg svært mye mindre arbeid enn det jeg har i dag. Mye fordi jeg var ny i rollen som ungdomssekretær, samt at jobben ennå var forholdsvis ny i forbundet og drev og gikk seg inn som del av organisasjonsstrukturen.

Men en ting husker jeg godt, jeg gikk mye og var stresset. Straks jeg gikk ut av kontordørene fortsatte hodet og kverne på alle arbeidsoppgavene jeg ikke hadde gjort og de jeg hadde gjort. Jeg ville jo så gjerne gjøre mitt beste for medlemmene, de hadde jo tross alt gitt meg tillit og et ærefullt oppdrag.

men ting endret seg, jeg fant fort ut at jeg ikke kunne overleve lenge i jobben om jeg forsatte med å kverne på alt jeg hadde gjort og burde ha gjort. Det ville blitt for slitsomt i lengden, selv om en tross alt jobbet med hobbyen sin. Stress ødelegger mye av gleden i jobben merket jeg, jeg var jo helt ny og ung. Lurte på hvordan i all verden forbundsledere og andre organisasjonsmennesker holdt ut i en slik jobb, de hadde da sikkert mer enn meg å tenke på.

Jeg fant ut at noe måtte gjøres,  husker at starten av jobben min var jeg opptatt av å få en god struktur på ungdomsarbeidet (som da er mitt ansvarsområde i forbundet). Ville bygge videre på grunnlaget som var lagt og videreutvikle det godt. For å klare det må man jobbe systematisk og målrettet. Men dette gjelder da ikke bare ungdomsarbeid, kanskje var det en ide for meg personlig også! Så logisk, forstod jo egentlig det. Men man hadde liksom ikke tatt seg tid til å lage seg et system, ville liksom ikke kaste bort tiden på noe slikt.

Men jeg fant ut, dette må jeg bruke tid på. Sette seg ned, systematisk planlegge og ha oversikt over hva som må gjøres. Lage grovplan og detalj plan, hele tiden ha oversikt over oppgavene som kom og som måtte følges opp. Det tok selvfølgelig tid å få en struktur som fungerte over tid, men nå fungerer. Hele tiden må også strukturen på sitt eget arbeid utbedres, men det hjelper! Å vite at når en går fra jobb, så har man kontroll dagen etter. Uten at en grubler og kverner, kanskje ødelegger nattesøvnen m.m.

Derfor tror jeg at når noen spør på fritiden min, kan jeg kanskje ikke svare presist på alt som rører seg og foregår. Nettopp fordi jeg har klart å kople ut arbeidsoppgavene. Ikke i den forstand at jeg da ikke interesserer meg for fagbevegelsen og medlemmene, noe jeg uansett har med meg. Men de spesifikke oppgavene jeg selv har planlagt, ligger på pulten på kontoret. Så jeg velger å tro at teknikken jeg har tilegnet meg er god, og at det ikke er hjernen som er blitt tregere og ikke husker lengere! Jeg velger i så fall å tro det første.

Fredagsblogg

Det er kult å ha blogg, men ikke så kult når man ikke skriver noe. Og ikke tror jeg det er så mange som leser heller. Man har jo så langt bare skrevet om fagforening, politikk og sånt tull x)

Ikke at jeg har ambisjoner om å bli toppblogger, men hyggelig om ihvertfall noen leser og gjerne deler, spesielt om det mot formodning skulle dukke opp noe fornuftig fra denne kanten.

Men bare det å sette seg ned å skrive en blogg er jo en prosess i seg selv, tror jeg har hatt "skriv blogg" i notatblokka mi i flere mnd siden sist jeg skrev noe. Så nå har jeg endelig bestemt meg, hver fredag skal jeg skrive ned ei kort oppsummering og betrakninger av uka. Så om ikke andre leser kan jeg ihvertfall lese det selv å bruke som ei dagbok .

Så hva har egentlig denne uka bestått av;
Besøk av sin lillesøster som dro sin storebror med på Backstreet Boys/New kids on the block konsert!? Var i utgangspunktet halvskeptisk. Tanken på små fjortiser som roper og gauler på alle kanter var et skrekkscenario, spesielt i og med at min egen entusiasme nok ikke var på topp. Jeg fikk delvis rett i mine spådommer, men jeg hadde glemt av at jeg også har blitt gammel siden disse var på topp. Fjortisene var jo blitt like gammel som meg! Men fortsatt like spinnvill! Likevel en hyggelig opplevelse, mye show fra gammelguttan.

Så hadde vi jo selvsagt 17.mai, en festdag som jeg hadde tenkt å snike meg unna. Enten ved å gå natteravn natt til 17.mai eller bare bruke dagen på å sløve på sofan. Men heldigvis har man venner som Frank Schistad som torturerer en med meldinger til man bare skjønner at man ikke kan sove vekk selve grunnlovsdagen. Jeg angrer ikke, en kjempe hyggelig sammenkomst med Frank og co, PS. Fredrik Sletbakk er en djævel å lage iskaka!!

Men for å reflektere litt over 17.mai og hva denne dag egentlig betyr. Jeg synes det er flott at dagen i dag feires av de fleste, unge som gamle, fattige og rike, innvandrere osv. Det er rett og slett en folkefest der nasjonen fremstår som samlet, det er unikt og godt å se. Men det har ikke alltid vært slik. Tidligere ble 17.mai sett på som borgerskapets fest-dag. Mange fra arbeiderklassen "boikotet" dagen eller følte seg ikke hjemme i et slikt arrangement. Kan det ha noe med at da grunnloven ble nedtegnet var det bare svært liten del av befolkningen som hadde stemmerett? Så sent som i 1860-70 årene var det bare rundt 7,5 % av befolkningen som hadde stemmerett.

1.mai derimot var arbeidernes kamp- og festdag. Og disse togene og festene kunne gjerne være større enn arrangementene 17.mai. Selv om jeg synes 17.mai er en kjempe fin fest-dag for folket og en samlet nasjon, er det fortsatt 1.mai som stikker dypest og betyr mest for meg. Bare synd at vi ikke flere benytter seg av 1.mai og er med på arrangementene rundt om. 1.mai er en viktig tradisjon som i mye større grad symboliserer demokrati enn 17.mai historisk sett.

Men nok om det, 17.mai føler jeg i mye større grad i dag brukes til å fremheve våre krigshelter som ga oss friheten tilbake og en folkefest for hele nasjonen. Noe av det som rører meg mest er kanskje når jeg ser innvandrere kle seg opp i sine fineste drakter for så å gå i tog med det norske flagg. Det forteller meg at folk som kanskje har flyktet fra krig og dårlige kår, nå bor i et land de er glad i og vil bo i. Da føler jeg også det er min plikt og gjøre det som gjøres kan for at de også vil fortsette og trives i fremtiden, for det er det jeg føler er den norske kulturen! inkludering og åpenhet.

Så med det tror jeg at jeg skal legge inn årene, gå fra kontoret og ta helg. Ha ei riktig god helg til alle de som skulle finne på å lese dette, om ikke annet til meg selv!:)