Ikke at jeg har ambisjoner om å bli toppblogger, men hyggelig om ihvertfall noen leser og gjerne deler, spesielt om det mot formodning skulle dukke opp noe fornuftig fra denne kanten.
Men bare det å sette seg ned å skrive en blogg er jo en prosess i seg selv, tror jeg har hatt "skriv blogg" i notatblokka mi i flere mnd siden sist jeg skrev noe. Så nå har jeg endelig bestemt meg, hver fredag skal jeg skrive ned ei kort oppsummering og betrakninger av uka. Så om ikke andre leser kan jeg ihvertfall lese det selv å bruke som ei dagbok .
Så hva har egentlig denne uka bestått av;
Besøk av sin lillesøster som dro sin storebror med på Backstreet Boys/New kids on the block konsert!? Var i utgangspunktet halvskeptisk. Tanken på små fjortiser som roper og gauler på alle kanter var et skrekkscenario, spesielt i og med at min egen entusiasme nok ikke var på topp. Jeg fikk delvis rett i mine spådommer, men jeg hadde glemt av at jeg også har blitt gammel siden disse var på topp. Fjortisene var jo blitt like gammel som meg! Men fortsatt like spinnvill! Likevel en hyggelig opplevelse, mye show fra gammelguttan.
Så hadde vi jo selvsagt 17.mai, en festdag som jeg hadde tenkt å snike meg unna. Enten ved å gå natteravn natt til 17.mai eller bare bruke dagen på å sløve på sofan. Men heldigvis har man venner som Frank Schistad som torturerer en med meldinger til man bare skjønner at man ikke kan sove vekk selve grunnlovsdagen. Jeg angrer ikke, en kjempe hyggelig sammenkomst med Frank og co, PS. Fredrik Sletbakk er en djævel å lage iskaka!!
Men for å reflektere litt over 17.mai og hva denne dag egentlig betyr. Jeg synes det er flott at dagen i dag feires av de fleste, unge som gamle, fattige og rike, innvandrere osv. Det er rett og slett en folkefest der nasjonen fremstår som samlet, det er unikt og godt å se. Men det har ikke alltid vært slik. Tidligere ble 17.mai sett på som borgerskapets fest-dag. Mange fra arbeiderklassen "boikotet" dagen eller følte seg ikke hjemme i et slikt arrangement. Kan det ha noe med at da grunnloven ble nedtegnet var det bare svært liten del av befolkningen som hadde stemmerett? Så sent som i 1860-70 årene var det bare rundt 7,5 % av befolkningen som hadde stemmerett.
1.mai derimot var arbeidernes kamp- og festdag. Og disse togene og festene kunne gjerne være større enn arrangementene 17.mai. Selv om jeg synes 17.mai er en kjempe fin fest-dag for folket og en samlet nasjon, er det fortsatt 1.mai som stikker dypest og betyr mest for meg. Bare synd at vi ikke flere benytter seg av 1.mai og er med på arrangementene rundt om. 1.mai er en viktig tradisjon som i mye større grad symboliserer demokrati enn 17.mai historisk sett.
Men nok om det, 17.mai føler jeg i mye større grad i dag brukes til å fremheve våre krigshelter som ga oss friheten tilbake og en folkefest for hele nasjonen. Noe av det som rører meg mest er kanskje når jeg ser innvandrere kle seg opp i sine fineste drakter for så å gå i tog med det norske flagg. Det forteller meg at folk som kanskje har flyktet fra krig og dårlige kår, nå bor i et land de er glad i og vil bo i. Da føler jeg også det er min plikt og gjøre det som gjøres kan for at de også vil fortsette og trives i fremtiden, for det er det jeg føler er den norske kulturen! inkludering og åpenhet.
Så med det tror jeg at jeg skal legge inn årene, gå fra kontoret og ta helg. Ha ei riktig god helg til alle de som skulle finne på å lese dette, om ikke annet til meg selv!:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar