I 8 år har vi levd med en opposisjon som svartmaler og ulike ytringer som om at Norge er et forferdelig land å bo i. Vi tar ikke vare på de eldre, lærerne er dårlige, folk står i sykehuskø (selv om man får time innen rimelig tid så står man faktisk i kø, sjokk!) og ingen får behandling, ja folk dør til og med på sykehus, syke- og eldrehjem (ja hvor ellers?). På tide at verdens beste land blir ennå bedre! Det ville jo selvfølgelig ikke den Rødgrønne regjeringen, de ville egentlig bare være kjip.
Men demokratiet har talt, ikke nødvendigvis at det største partiet burde regjere (det ble faktisk AP med god margin) men folk ønsker en borgerlig retning, eller konservativ politikk. Kanskje en grunn til at det er det det kalles. Med mindre likestilling og mer Kristendom inn i skolene friskt i minne fra samarbeidsavtalen med KrF og Venstre.
Uansett, tenkte å la være og surmule. Vil heller kommentere Høyre og FrPs politiske plattform med et reflektert og objektivt syn som mulig;
Ofte har jeg hørt utsagnet om at "jeg personlig stemmer FrP, Høyre osv. De er kanskje ikke de beste for arbeidslivet, men det tar LO seg av". Og det vil jeg si på mange måter stemmer, til en viss grad vel å merke.
Den politiske plattformen er overraskende nok positivt innstilt til f.eks. fortsettelsen av arbeidet mot sosial dumping, videreføre allmenngjøringsordningene, legger vekt på tre-partssamarbeidet, opprettholder fagforeningsfradraget på 2013 nivå, velferdsstaten ligger fast. Grunnen til at jeg sier overraskende er fordi mye av dette ikke er i tråd med partienes ideologi, tidligere utsagn og meninger. Er derimot overbevist om at folkets forankring i den norske modellen og fagforeningens styrke gjør at de ikke tør råke med noe av dette, nettopp fordi de vet at LO og organisasjonsgraden I Norge er en vesentlig maktfaktor. Spørsmålet er da, om organisasjonsgraden var vesentlig lavere, ville de da turt å gjennomføre sin ideologi i større grad?
Så over til det jeg frykter, skal ikke male fanden på veggen ennå, men vil nevne noen punkter jeg ikke skjønner helt.
* "Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid." Sist Høyre satt i regjering ville de blant annet endre formålsparagrafen i Arbeidsmiljøloven. Noe som gjør at den kan endres fra å være et vern av arbeidstakeren til noe helt annet, Gud vet hva! ja se der kom KrF inn i bildet igjen. Videre blir jeg meget skremt av ordene "blant annet". Altså kan vi vente oss flere endringer her. Etter mange år som tillitsvalgt vil jeg heller rette fokuset på innholdet og intensjonen med loven, og ikke minst informasjon og skolering om denne. Ser ikke helt logikken i at: -"det er for mange lovbrudd innenfor arbeidslivet, den må moderniseres". Bra prinsipp, det er for mange lovbrudd, la oss oppheve disse og vips blir det mindre å bry seg om.
* "Avbyrokratisering", mer effektivitet! mer igjen for skattepengene. Hvem er vel ikke enig at vi skal drive nasjonen mest mulig effektivt? Men savner konkret hvem de mener som er overflødig? Hvem skal gå? Samtidig registrerer jeg mer kontrolltiltak innen for enkelte områder og ikke minst mer privatisering. Vi mange eksempler på økt privatisering fører til mer byrokrati, mindre effektivitet, flere ledd blant leverandørene, vinneren er den med laveste anbud og ikke nødvendigvis best kvalitet. Noen må jo også kontrollere at disse gjør jobbene sine. Eller har de kanskje ikke tenkt på det?
* "Fedrekvoten settes til 10 uker. Det åpnes for en tillitsbasert unntaksordning etter objektive kriterier. Kriterier som åpner for unntak knyttes til sykdom, fars arbeidsledighet under mors permisjonstid, fars arbeidsopphold i utlandet, selvstendige næringsdrivende/eneaksjonærer samt mors arbeidssituasjon, jf samarbeidsavtalen." Alle resultater viser jo at "pappapermen" har skapt mer likestilling og flere kvinner ut i jobb. Hvorfor endre på noe som fungerer? Men igjen, en konservativ regjering vil vel gjerne noen stepp tilbake, det var jo tross alt bedre før!
Så for å oppsummere kort. Joda vi overlever nok en borgerlig regjering denne gang også. Selv om vi vet av erfaring at noe av det fagbevegelsen har kjempet frem ,blir tatt fra oss. Noe klarer vi å opprettholde, men vil vi komme fremover med målene vi setter for våre medlemmer og arbeidstakere? Bare for å gjenta fagforeningsfradraget: "opprettholdes på 2013 nivå". Altså vil de ikke øke dette, men holde dette så lenge de sitter i regjering. Kanskje et typisk tegn på at arbeidslivspolitikken LO og våre medlemmer har staket ut vil stagnere de neste fire årene?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar